En ting jeg har sett spre seg som ild i tørt gress er bruken av formen "sjeldent" fremfor "sjelden". Hvis du er del av flertallet aner du nå ikke hva forskjellen er, eller har en vag formening om det ene kontra det andre uten å være sikker. Eller så vet du godt forskjellen - og er spent på å se hvordan jeg forklarer det.
Først: Jeg er ikke formelt "lærd" i språk, jeg er en ivrig amatør med for mye blekk ved siden av pennen sin. For eksempel er jeg hinsides fortapt når det gjelder kommaregler, selv om jeg prøver etter beste evne. (Der er jeg for eksempel usikker :D).
Men akkurat forskjellen på sjelden og sjeldent fremstår for meg klart gitt mine erfaringer i livet. (Her brukte jeg en stund på å vurdere "klar" kontra "klart"; forskjellen er klar, men det fremstår klart, hm...)
Utsagnet "det er sjeldent nødvendig å gjøre det" kontra "det er sjelden nødvendig å gjøre det" er interessant for å belyse problemstillingen. Hvis noe er "sjeldent nødvendig", betyr det at det er "uvanlig/veldig nødvendig". Det er nødvendig i en slik grad at nødvendigheten i seg selv gjør det til en sjeldenhet. Mens "det er sjelden nødvendig å gjøre det" betyr at det ikke ofte er nødvendig å gjøre det.
"Sjeldent" er for øvrig intetkjønnformen. "Dette er et sjeldent funn" og "dette er et sjeldent frimerke" kontra "dette er en sjelden spade" og "dette er en sjelden bil".
Hvis du skal si at det sjelden er lurt å gjøre noe, må du si "det er sjelden lurt å gjøre det". Hvis du sier at "det er sjeldent lurt å gjøre det", så sier du at det er veldig, veldig lurt å gjøre det - faktisk så lurt at det i seg selv er uvanlig.
Hvis du sier "det er sjeldent vi spiser det", mener du nok egentlig å si "det er sjelden vi spiser det". En eller annen gang mellom ca. 1985 og 2021 har standardformen endret seg fra sjelden til sjeldent, på folkemunne. Uvisst for meg hvorfor. "Det er sjeldent vi spiser det" er bare tullball som setning. Mens "Det er sjeldent vi gjør det" er en litt rar måte å si "vi gjør det sjeldent" på, og det betyr å gjøre hva nå "det" representerer sjeldent i natur. Det har ingenting å gjøre med hvor ofte du spiser eller gjør noe når du bruker formen "sjeldent". Det blir vanskeligere og vanskeligere å forklare godt jo mer jeg tenker på det. Hvis du sier "jeg spiser (noe) sjeldent", da spiser du kanskje trøfler med safran, eller noe, altså noe som forekommer sjelden, mens hvis du sier "jeg spiser sjelden", ja, da spiser du ikke ofte, som mange mener selv om de skriver sjeldent. Det blir ofte grammatisk feil med ordet "sjeldent" brukt galt.
"Hvordan"- og "hvem"-bruken er en annen historie som fortjener en egen bloggpost. "Hvem bil skal vi bruke?", "Hvem hus bor du i?" og "Hvordan melk drikker du?" som eksempler. Min gamle far har levd sikkert 50-60 år av livet sitt og sagt "hvilken" eller "hvilket" istedenfor "hvem", men selv han sier "hvem vil du ha til middag?" og viser meg to kjøttprodukter, for eksempel. Jeg pleier å svare noe sånt som "kjente du grisen og kyllingen personlig?". "Hvem" ble brukt om mennesker da jeg var ung og ung voksen. Det normale i dag er tilsynlatende å si "hvem" der jeg er vant til å bruke "hvilken" og "hvilket". For å presisere, er det jeg er vant til: "Hvilken bil skal vi bruke?", "Hvilket hus bor du i?" og "Hva slags melk drikker du?". Disse nye betydningene av ordene "hvem" og "hvordan" er i dag absorbert, og yngre forekomster av mennesker skjønner trolig ikke hva jeg maser om engang, for alle vennene deres, og kanskje foreldrene, bruker språket likt.
Tipper dette bidrar akkurat null til å oppklare fenomenet... Bare noen tanker jeg har hatt. Hvis noen durkedrevne lingvister - eller innsiktsfulle folk - skulle ramle borti denne artikkelen, setter jeg pris på innspill som kan bidra til å opplyse folkemassene. Hvis dere leter litt rundt på siden her finner dere en e-postadresse.
Tipper også at i ordboka er begge formene sidestilte og overlatt til å avledes fra kontekst om noen få år. Hodepine følger. Stakkars AI som må tolke det der. Stakkars de som vet forskjellen og som genuint sliter med å forstå om det er brukt med viten og vilje eller ei, dersom det gjelder noe av betydning.
I sin ytterste konsekvens kan et komma avgjøre forskjellen på liv og død, som glimrende illustrert for meg i ungdommen av en lærer som presenterte meg for historien om en offiser i militæret som sendte et kort notat med morsesignal angående en fange anholdt av hans soldater. Beskjeden var "Drep ham ikke vent til jeg kommer".
Dette kan tolkes på to måter. "Drep ham ikke, vent til jeg kommer" eller motsatt "drep ham, ikke vent til jeg kommer". Forskjellen på sjelden og sjeldent betyr i ytterste konsekvens det stikk motsatte på samme måte. Men det fører neppe til verdens undergang med det første - får vi håpe.
Norsk Språk All CategoriesMinimum cookies is the standard setting. This website uses Google Analytics and Google Ads, and these products may set cookies. By continuing to use this website, you accept this.